Hun som sier dette, at teateret er larger than life, er Inga Live Kippersund og du skal straks få bli litt mer kjent med henne her. Det er sensommer og vi står foran en usedvanlig usikker høst. -Nå planlegges det for at også teateret skal kunne ta imot publikum innendørs.

Tekst og foto: Elisabeth Klæbo Reitan

Jeg treffer henne på kafeen Tante Gerda, Hamars hyggeligste kafe om du vil ha en prat i fred og ro. Hun er 54 år, heter Inga Live Kippersund og er blant så mye annet, daglig leder på Hamar Teater. Praten går lett, smilet når øynene.

Historien begynner på begynnelsen av 1960-tallet. Det er tiden for idealisme og bevegelser i landet.

Foreldrene trakk mot lærerutdanningen på Hamar, -mor fordi det var nært Suttung-teateret på Tangen, og far fordi Hamar hadde et seilfly-miljø. Slik hadde det seg at de møttes de på Hamar- og fikk fellesskap på Tangen i teatermiljøet rundt Ingeborg Refling Hagen. Her kjøpte de seg et småbruk og etablerte seg, fikk fem barn som kom som perler på en snor fra 1964-1969 + fosterbarn. Inga Live er nummer to i søskenflokken, født i 1965.

Det var et liv med ‘katt og kaniner’ *smiler Inga Live.

Det var ingen TV i barndomshjemmet, men desto mer lesing og litteratur. Og det var mye teater – hver helg var det å stable alle inn i bilen for at far skulle spille teater. De første fem årene av Inga Lives liv, bodde familien på Sandøya utenfor Porsgrund og foreldrene pendlet til Tangen hver helg- selvsagt med ungene på slep. Sommeren før Inga Live skulle begynne på skolen, flyttet de til et småbruk på Tangen.

Mor var lærer, speiderlærer og generelt full av energi. Nei til atomvåpen engasjerte også. Da Inga Live var 5 år tok mor med seg de fem ungene til Hersvika i Sognefjorden hvor de bodde til sommeren før Inga Live begynte på skolen. -Far hadde jobb ved Det Norske Teateret parallelt med at han nå hospiterte ved Statens teaterhøgskole, og nå skulle han få konsentrere seg om studiene. I 1980 tok hun (mor) igjen med seg 4 av ungene på eventyr, denne gangen nordover, og dro til Brettesnes på Storemolla i Lofoten – for å være lærer der en periode. Det var viktig for henne (mor) å være lærer på den vanlige skolen (ikke Steinerskolen), sier Inga Live. I den vanlige skolen kunne hun utgjøre en forskjell.

Som vi forstår kom teater inn tidlig. 5 år gammel ikledde Inga Live seg rollen som Mor Aase (med storebror Anders som Peer) i Ibsens Peer Gynt. 15 år gammel debuterte hun i Kincks teater verden – noe som er en utholdenhetsprøve for en tenåring med5-6 timer lange forestillinger. Før Inga Live var 15 år, satte hun opp Shakespeare. Det var Shakespeare, Wergeland, Dickens… de lærte det utenat, de spilte og de snakket om hva det betydde.

Suttungene – du har er ærend i verden

Det kan være greit med en kort innføring i hva Suttungene og Suttung-teaterer på Tangen var, både fordi det er interessant og fordi det er viktig for å forstå hvem Inga Live er.

Navnet Suttung er hentet fra norrøn mytologi hvor den som drakk av Suttungs mjød ble vismann eller skald. Kvinne bak Suttungteateret var den norske lyrikeren Ingeborg Refling Hagen. Hun hadde vært aktiv i motstandsbevegelsen under annen verdenskrig, ble fengslet og satt blant annet på Grini. Etter krigen etablerte hun et forlag, en skole og et teater med intensjonen å bygge mennesker, frigjøre mennesker. Hun løftet gjerne frem Kinck og Wergeland – diktere hun mente folket fortjente å få kjenne til og som det etablerte teater ikke prioriterte. Hun var opptatt av at kunst og litteratur er en kilde til kunnskap om det menneskelige og historien.

Drømmen om luftige svev, tyll og tåspissko

Det var som å vokse opp i en sekt, sier Inga Live. -Selvsagt skilte vi oss ut og mobbing forekom. Men vi var en del av samfunnet utenfor Suttung-miljøet også og fikk delta i andre ting enn litteratur og teater dersom vi ville det. Vi syklet ned til bygda for å se om fotballtrening var noe for oss. Hun smiler og sier videre: Det gjorde vi da også, syklet ned, men det ble jo ikke noe mer med det. Det var jo ikke der (i fotball) at oppfølgingen hjemmefra var, ler hun.  

På Tangen var det litteratur og teater, men dansen som hun måtte til Hamar og Stange for å få, fristet. Motivasjonen var stor og egeninnsatsen ikke mindre. Det var 4 km avstand til bussen og en busstabell som innebar godt med venting etter at Hamar sentrum hadde stengt. Det var verdt det. Når Inga Live prater om dette, ser hun ettertenksomt på meg; Jeg kan savne det enkle livet. Ventinga og vandringa ga godt om mulighet for å få tenke.

Dansen førte henne til Oslo hvor det spesielt var moderne dans som traff og dansemiljøet på gamle Aker Brygge. Siste dans var med Carte Blanche. Kanskje var det en blanding av stolthet og redsel, som gjorde at hun haltet ut etter en for kjær tøyning  –for aldri å vende tilbake. 

Fra tablå i skogen til skredderlære i Oslo

Jeg lekte gjerne med dukkene i skogen, satte dem opp – som et stilleben eller tablå. Også vindukarmen på soverommet dugde. Dukkene fikk egne kreasjoner. fantastiske hjemmesydde rokokkokjoler, og ulike former for drama kunne scenesettes. Så fikk brødrene komme og se på skaperverket.

Det var ikke TV i barndomshjemmet, men desto mer fortellinger. Det ga mulighet for å sitte med strikking, sying, klipping…mens fortellingen ble fortalt. Som 14 åring fikk hun sin første symaskin – og Inga Live ble en stolt redesigner flere årtier før det ble moderne. Stolt kunne hun konstatere at fremmede i Oslo spurte henne hvor hun fikk tøyet sitt fra.

Når danseskoene var lagt på hylla ved Aker Brygge, så hun seg om og fant skreddersøm som en fornuftig vei videre. Etter tre år hadde hun svennebrev som kvinne-skredder i 1989.

Skreddersømmen har vært god å ha med – både som kostymeansvarlig og ‘ansvarlig for visuelt konsept’ som det står i programmet til Sommerteateret på Atlungstad. Hun har også hatt ansvar for kostymer til Farmen/Farmen kjendis, i i tillegg til utallige forestillinger både på Hamar Teater og for Turnekompaniet.

Noe av det viktigste jeg lærte der (i skredderlæren) og som jeg har med meg videre, er forståelsen for prosess, sier Inga Live.

-Det er kunnskapen om å måtte bygge sten på sten og betydningen av å tråkle sammen før du justerer før du senere syr sammen. Inga Live prater engasjert om kostymene, fargene… Det er lite tilfeldigheter og ved bevisst bruk av farger/fargegrupper kan hun hjelpe publikum å forstå det som skjer på scenen. Vi som publikum forstår hvem som hører sammen, hvem som symboliserer det samme. Da blir litteraturen mer tilgjengelig. Vi kan se med hjelp av støttehjul fra den som har ansvar for visuelt konsept og kostyme!

Bilder fra forestillingen En Midtsommernatts Drøm, Sommerteater på Atlungstad 2019

Bilder fra årets oppsetning Sommerteater på Atlungstad (Perikles) – Mannen fra gærne sida.

Scenekamp

I 1997 tok Inga Live utdanning i scenekamp. Hun var da en av fire nordmenn med utanningen, -den første norske kvinnen.

Fra Sommerteater på Atlungstad, 2020

Teater som virkemiddel for å bygge- ikke for å framheve seg selv.

Fra 19-24 års alder drev hun Extra-teateret, et slags student-tester men venner og kjente i samme alder og fra samme miljø, satte opp Ibsens Fru Inger til Østeraad (Austrått) hvor hun både stod for regi og spilte rollen som Eline (fru Ingers datter). Inga Live smiler; Jeg forstod ikke hvor mye arbeid far la i det han hjalp meg med til denne oppsetningen, før i ettertid. Jeg ønsket at publikum skulle være flue på veggen og han hjalp til med å lage  et amfiteater hvor publikum satt rundt hele scenen og hvor skuespillerne kunne gå bak dem.

Inga Live snakker om student-teater hvor hun satte opp Agnete av Amalie Skram – og turnerte med den. Siste forestilling med dette teateret var med ‘Når sol går ned’ av Jonas Lie.

Dette var en tid før fri-teater var så utbredt, sier hun. -Vi fikk rom!

I 1987 ble Turnekompaniet etablert (av broren Anders) – og i begynnelsen bidro Inga Live mest med kostymer. Etter hvert kom hun på banen som skuespiller med mer. Turnekompaniet har turnert mye også i forbindelse med den kulturelle skolesekken. I stykket Mulla Sigurd spiller alle fire skuespiller –søsknene sammen fortellingen om oldefaren som reiste med uforrettet ærend til Amerika.

Inga Live har også vært innom film (Landstrykere, Blackout og Turnaround), men så kom ungene – og hun fortsatte i teaterverden med sying og kostyme noen år. To av de fire ungene hun har, har valgt scenen (Johanne og Knut (Nesdal)). Sønnen Jakob jobber med lydbokproduksjon for Cappelen Dam.  Yngstemann Alf studerer sykepleie – men spiller selvsagt litt med -som i sommerteateret på Atlungstad i år (bilde nedenfor).

I 2006 var Inga Live tilbake med regi til forestilling Askepott som var en revitalisering av «Romjulsteateret», en over 20 år gammel tradisjon på Hamar Teater

Alf (fremst) her fra Sommerteater på Atlungstad 2020
Datteren Johanne (her fra Sommerteater på Atlungstad 2020)

En ballast i livet

Ikke alle kan bli diktere, men alle kan forsyne seg av kilden og bli så vise som de vil. I

Utsagnet er fritt hentet fra NRK-intervjuet med Ingeborg Refling Hagen. Barn-, unge- og voksne ble invitert med til å drikke av kilden og bli så vise som de ville.

Mor og far drev barneteater – og etter hvert som egne barn vokste til, også ungdomsteater, forteller Inga Live. Hver mandag og fredag var det barneteater på Tangen. Tradisjonen har Inga Live og søsknene tatt vare på og videreutviklet. Nå er det mandag som er hellig tid – tid avsatt til barne- og ungdomsteater både på Hamar og på Tangen.

Hamar Teater gjør egne ting for og med barn, men samarbeider og så med blant annet Kulturskolen og det skjer både i Hamar og på Tangen. I løpet av et års tid er 90-100 barn og unge innom teateret.

Det er ingen opptaksprøve her. Spørsmålet er om du kan og er villig til å bruke tid på det.

Dette er ingen stjerne-fabrikk. De som vil være med får muligheten. Noen velger også scenen med bakgrunn i erfaringen, men det er ikke et mål i seg selv at ungene skal bli skuespillere når de blir voksne.

Inga Live signaliserer en positiv holdning til mennesket – det er plass til alle.

-En vet ikke hvem som trenger det, sier Inga Live. – Alle kan få være med og få en rolle.

Teater er en måte å anskueliggjøre noe på

Pedagogen og skuespilleren skal begge nå fram – dette krever en bevissthet om mer enn ordene de fremfører.

Teater er en måte å anskueliggjøre noe på, sier Inga Live. Teater speiler virkeligheten med et litt annerledes speil. Det er dramatisk for den det skjer med – i spennet mellom det alvorlige og det komiske. Komedien skjer når virkeligheten blir komisk – og da er det fantastisk. Det er ikke morsomt for å være morsomt, men fordi det er morsomt.

Inga Live tenker tilbake på oppveksten/grunnskoleringen. -Hver torsdag var det timer hos Ingeborg med litteratur som tema. Tekst skulle læres utenat og en snakket om hva teksten betydde.

Dette er noe hun har med seg den dag idag og som fortsatt gir mye. Som Wergelands diktning som har en språkdrakt som idag er fremmed for mange. De knekte koder, gikk bakom ordene og forsøkte å forstå.

Inga Live forteller engasjert om lærdommen som ligger i Terje Vigen (Ibsen). Også dette har hun med seg fra oppveksten. Det store dramatiske diktet til Ibsen hvor en møter mannen (Terje Vigen) som klarte å leve videre selv om han hadde vært utsatt for stor lidelse. I samme dikt møter en bøddelen, den som innser de fatale konsekvensene av hva han selv har gjort (kapteinen).

Jeg kan ønske meg et større engasjement igjen i samfunnet -politisk og idealistisk. Og jeg tror det kommer, sier hun ettertenksomt

inga Live Kippersund

Det er gøy å formidle, og det skjer alltid noe! Stykker du har spilt mye, kan du også så godt at du kan prøve noe nytt med dem. Jeg liker fleksible forestiller, sier hun og ler.

Så ser det ut til at hun kommer på noe: –Det er gøy med de større ikke fleksible forestillingene også – hvor en kan tillate seg å bruke mange mennesker!

Det store formatet – men også det lille og intime formatet. I 2018 satte hun opp Frøken Julie (Strindberg) som en salongforestilling med plass til kun 50 publikummere.

Det er de menneskelige ting som er viktig, sier hun. De menneskelige ting i ulikt format.

Hun viser bredden og evnen til ikke å dyrke komfortsonen. Det kan være stort format, eller lite og intimt. Hun kan gjerne være ansvarlig for tekst, regi, dramaturgi…såvel som å kunne styre lys, selge billetter eller stå i baren. -Når rollen som regissør er over og premieren er der, så fortsetter jeg gjerne som inspisient. ‘Eller som noe annet!’ sier hun engasjert.

Vi snakker om det å fordele rollene og oppgavene.

Når de fire søsknene setter opp forestillinger der bare de er med, velger de regissør utenfra ellers blir de bare stående å diskutere. Når ensemblet er større går det helt greit – da får den som har regien fred til å gjøre jobben.

Som regissør, presentere jeg hva – men hvordan det blir er helt avhengig av det skuespillerne gjør. Det er jeg veldig klar over. Det kan være at de kommer med noe jeg ikke har bedt om, men som passer. Da må det få være med. Det er skuespilleren som puster liv i det regissøren kommer med.

Det har jeg ikke gjort før, så det kan jeg sikkert, sier hun og siterer Pippi. Til høsten setter de opp musikal, Trost i taklampa.

Hamar Teater

.Hamar Teater holder til i lokalene til Hamar Gamle Raadhus. Her drives teateret med 6 ansatte (fordelt på 4 stillinger). De driver teater, utleie og konserter. Det var i 2006 teatertruppen tok over lokalene og begynte livet som Hamar Teater etter å ha holdt til i ulike lokaler i byen (blant annet kjelleren på Barrack, på Ridehuset, og ikke minst ESPERN der de holdt vi til i flere år).

Lokalene stod mer eller mindre til forfall etter at Ajer ungdomsskole hadde brukt dem i en overgangsfase. Hamar Teater oppstod og tok raskt grep i det å være en arena for barne-og ungdomsteater. Dette resulterte i stort engasjement fra barn og unge da de stod i fare for å miste lokalene når kommunen skulle selge bygget. Resultatet ble et notat i salgsteksten om at kjøper måtte ta med nissen på laget, bygget solgt og Hamar Teater lever videre i lokalene.

Inga Live beskriver at det er flat struktur innad– Anders har ansvar for økonomien, Eivind for lyd og hun er daglig leder. Men alle gjør litt av alt. Du kan booke lokalet til fest, bryllup og konfirmasjon. Jazzklubben i Hamar har konserter her og også andre konsertarrangører leier lokalene. Anjazz, Hamar Jazzfestival likeså –hvor Inga Live er styremedlem.

Det å drive økonomisk er både naturlig og en nødvendighet. Det er ikke offentlig støtte, men som et eksempel forteller hun at de kun brukte om lag 6000 kr på kostymene til årets sommerteater  på Atlungstad. -Det meste var gjenbruk –det kommer godt med selv å kunne søm selv om det er mange med om selve arbeidet.

Broren Anders,

her som gjenferd i En julefortelling (Dickens) 2019

Broren Peter

her som rollen ‘matmor’ i Perikles sommeren 2020

Broren Jonas

her som Ebenezer Scrooge i En Julefortelling 2019.

Jeg spør hvordan det er for de som ikke er Kippesund å komme inn i dette teaterdynastiet. Nei, det har hun ikke helt svar på. Hun tenker seg om og svarer:

Jeg håper de synes det er bra – at det er morsomt å være sammen med oss.

Det frie teaters mulighet

Inga Live prater med ydmykhet om det å drive teater som kan synes stå noe friere enn institusjonsteatrene. En kan stå friere i valg av repertoar, men ikke minst arbeidsmetode og rammer.

Når hun får spørsmål om hva som er viktig, stopper hun og tenker hun seg om. Kanskje er det nettopp det hun så tolmodig har fortalt om.

-Det er viktig hva du gjør – og de stykkene de velger blir da viktige.

Arven fra Suttungene og foreldrene er der. Å ha vokst opp der hvor kunst, litteratur og teater var virkemidlene i et idealistisk prosjekt hvor målet var å skape bevissthet om ansvar og muligheter, kan vi både se og høre.

Hun sier: Det er mye jobb og jeg vet at jeg ikke kan kreve alt av alle andre, men! Hun blir om mulig enda mer engasjert der på andre siden av bordet: Det er jo slik at alle er kunstnerisk engasjert i det som skjer. Egentlig kunne jeg gjerne ønsket at en gjorde opp og ned på kultur.Norge – med større rom for hvordan det faktisk er å jobbe i prosess, gjerne med en form for olje-turnus!

Larger than life

Inga Live konkretiserer og forklarer, tålmodig bruker hun bilder jeg kjenner for å forklare hva hun mener. Hun er tålmodig, nøye og vennlig. Vi har pratet en god stund før hun sier: Teateret skal være larger than life.

Å gi folk tilgang til kunst og litteratur er viktig. Teateret kan bidra i det – det er noe større enn en selv. Larger than life er mottoet mitt, sier hun.

Dette speiler seg både i valg av repertoar og hvordan jobbe. Det står ingen inspisient i døra kl 15:55 og varsler om at prøvene må avsluttes og lysene slukkes. Staben er oversiktlig og flerbruks potensialet både ønsket og nødvendig. Når regi-rollen  er over og premieren er klar, trengs det kanskje noen i billettluka, i baren eller bak lys-spakene. Hun (og de andre) er ikke bare med på deler, men tar del av helheten.

Sterkt plantet i tradisjoner og tanker som er tenkt, i verdenslitteraturen og erfaring fra eget liv, står hun likevel ikke fast i det gamle.

Vi snakker om TV, dataspill, ørepropper og påfyll. Djevelen sitter i for mye og for lite, sier hun og fortsetter: Jeg prøver å følge litt med, se hva de (teater-ungene) ser på, hva figurene de er opptatt av heter og hva de hører på i pausene. Men, jeg er komfortabel med å være hun rare teaterdama som representerer noe annet.

Jeg sover

Hva gjør du når du skal slappe av? Et enkelt spørsmål ga et enda enklere svar: Jeg sover, sier Inga Live og ler. Hver morgen tar hun 30 minutter på bena – jeg tenker godt når hun går, sier hun. Hun kan godt sluke serier på NRK, men det viktigste er at jeg får energi av dette. Det gir mening og det gir energi – og selv om jeg kan bli sliten så er jeg aldri mentalt sliten.

Til nytte, gavn og glede

Har du noen kjepphest, spør jeg. Hun drar litt på det før hun svarer: Det å velge selv, det en velger er viktig, sier hun. Spesielt det de har valgt og laget som repertoar til ungdommen, slik som Mulla Sigurd, har vært viktig -Det skal være til nytte, gavn og glede.

Over nyttår er det ut på tur både med Teateret Vårt (Molde) og med bror Anders. Men først er det høstens program på Hamar Teater – med Prøysen og Trost i taklampa.

Inga Live Kippersund, CV

Utdannelse/erfaring:  
På ulike arenaer siden 1982; som skuespiller, regissør, dramaturg og med visuelle konsept.
Fagbrev som dameskredder
Med Turnékompaniet i snart tre 10-år.
Utdannet scenekamplærer i Nordisk scenekampforbund (1997, første kvinne i Norge)
Daglig leder for Hamar Teater
Skuespiller/regi i følgende produksjoner de fem siste år:
2015: Turnékompaniet: «Mulla Sigurd» diverse roller, kostymer
2015: Turnékompaniet: «Å er det dekk driv mæ» Manus/regi, visuelt konsept & kostymer
2015: Turnèkompaniet: «Katten med støvlene» Manus/regi/ kostymer
2016: Turnèkompaniet: «Tullfjøl og gjetbukk i Vestbygda» Rolle: Fru Gullerud/ kostymer
2016: Turnèkompaniet: «Gullfuglen» Manus og regi,kostymer
2017: Turnèkompaniet: «Kjærlighet på pin(n)e» Manus, regi,visuelt konsept & kostymer  
2017: Turnèkompaniet: «Soria Moria slott» Manus og regi, kostymer
2017: Turnèkompaniet: «Hamar 2038» Rolle: Ordføreren. Kostymer
2018: Artilleriet/Teater Innlandet: «De elendige» div.                             
2018: Hamar Teater: Frøken Julie. Regi & visuelt                                         
2019: Teateret Vårt: «En Folkefiende» , på turné igjen vinteren 2021, div. roller         
2019: Kvennstuguteatret «Hu Dagmar» Regi, bearbeiding av manus
2019: Sommerteatret på Atlungstad «En midtsommernattsdrøm» Regi, bearbeiding av manus, visuelt konsept & kostymer
2020:Sommerteateret på Atlungstad «Mannen fra gærne sida (Perikles) » Regi, bearbeiding av manus, visuelt konsept og kostymer  
Oppdrag utenfor Turnékompaniet/verdt å nevne:
Diverse scenekamp instruksjon og kursing
Har ledet og vært instruktør på Tangen Barneteater siste 15 år, skrevet og regissert et utall stykker for dem.
Sentral i oppbygningen av barne- og ungdomsteateret på Hamar Teater.
Kostymeansvarlig på Farmen og Kjendis- Farmen (Strix prid/TV2)       Daglig leder på Hamar Teater.  
Priser
2011: Turnékompaniet får Hedmark Fylkes kulturpris
2020: Brødrene Anders og Jonas Kippersund får Frilansprisen 2020. Beskrivelsen kunne fint inkludert søskene Peter og Inga Live.  
Kontakt: ingalive@kippersund.no tlf:+47 91520519  

* Inga Live henviser til Ballades norske versjon av  Paul & Linda McCartney sin sang ‘Heart Of The Country’

Se også:

Turnekompaniet og Hamar Teater: http://www.turnekompaniet.no/hamarteater/

NRK besøker suttung-samfunnet på begynnelsen av 1970-tallet. Mette Janson intervjuer Ingeborg Refling Hagen, datert 3.1.1972: https://tv.nrk.no/program/fola12008272