Foto: Jonas Jeremiassen Tomter (pressefoto Hamar Teater)

Du trenger bare dra til Hamar Teater for å få med deg en strålende teatermusikal i høst. I to fullspekkede timer trylles scenekunst fram – til glede for både øye og øre. Det er ny-oppsettingen av Trost i taklampa og det er rett og slett en fabelaktig oppsetning.

Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan.
Foto: Pressefoto Hamar Teater (Jonas Jeremiassen Tomter)

Premiere var tirsdag 30. september -godt mottatt av publikum! Nye forestillinger 11. , 13. , 14. 21.,22, 23. 24. og 25. oktober. Se Hamar Teater for billetter

Jeg må innrømme at jeg var forberedt på noe litt traust. Noe som mest av alt skulle varmer et Innlandshjerte. Vi snakker jo om en roman fra 1950, Alf Prøysens eneste roman, som gjerne presenteres som historien om Gunvor som kom tilbake til bygda etter å ha vært i byen. Og historien er om henne som kommer hjem etter å ha vært ute i verden. Hun som ønsker både å imponere og vise at hun har klart seg, men også bringe lykke eller svar til både den ene og den andre. Og det er historien om bygda som både lar seg forføre, men som først og fremst lander på å holde ting noenlunde slik de alltid har vært.

Pressefoto Hamar Teater (Jonas Jeremiassen Tomter)
Krestine Krokengen på kaffe med fruene Smikkestad og Branderud

Denne oppsettingen ga likevel så mye mer.

Regissør Inga Live Kippersund skriver i programmet: »Dagens samfunn ser annerledes ut enn den hierakiske bondekulturen Prøysen skildrer, og kontrastene mellom byen og bygda er ikke like gjeldende. Likevel er fortellingen om statuskamp, klasse, stigmatisering og utenforskap universell og aktuell. »

Å velge det røde skrinet.

Karoline Amb gestalter hovedrollen som Gunvor. Jenta som gjerne vil velge det røde skrinet. Kostymene hennes er forseggjorte og fantastiske – vel verdt en dame fra storbyen. Kjolen fasongsydd av blomstrete stoff. Skoene høyhælte og røde. Handveska er matchende og leppestiftrød.

Amb trer fram som en troverdig Gunvor. Du kan gjerne tro at det er nettopp Karolines historie, men det er altså Gunvors. Ambs stemme er sterk, tydelig og varm og likevel klarer hun å vise den usikkerheten som ufravikelig også følger med.

Men først og fremst viser hun stort mot, vilje og stolthet.

Pressefoto Hamar Teater (Jonas Jeremiassen Tomter)
Gunvor er kledd for fest

Den sosiale posisjonen

Forestillingen viser, med mange små men viktige bisetningen, den sterke drivkraften som ligger i de sosiale posisjonene vi setter hverandre i.
Det er kommentarene som ikke burde falt og som når de først er ute sprer seg som ringer i vann og blir en sannhet. Her er det kallenavnet Gapatrosten som føddes av en lærers frustrasjon. Når navnet først var gitt, ble det værende.

Det er historien om det som skjer med en som barn, på skolen…som kan bli betydelige hendelser for hva som former veien videre.

Den som er annerledes – blant alle andre

Noe av det mest sjarmerende ved forestillingen, er det brede persongalleriet som i alle ledd er tydelige roller. Hver person er en type du kan kjenne igjen. Hver er fanget i sin egen historie, være seg det er sosial klasse eller personlighet.

Oppsetningen gir grunnlag for å se på så mange personer som signifikante figurer: Hjalmar, sveiseren som er seg selv nærmest. Roy som ønsker å være høy og mørk og kunne ta for seg av kvinner. Gunvors mor – som må ha vært et hiva kvinnfolk som kastet maleren på dør når han ikke godtok dem -og kanskje en modell for Gunvor til å våge ta egne valg. Skvallerkkjærringa Krestine, hun med manglende selvinnsikt, sterk insmigring og med stor innflytelse. Lærer Brekkestøl med moralske kjepphester. Dikter Lundjordet som en dyrket hjemvendt helt med lte heltemodig ved seg. Lillesøsteren (Eva Snekkersveen ) og brødrene, Snekkersveenguttene, slosskjempene som ikke sloss, men bare tøyser, som de selv sier.

Slik er det kanskje alltid – også der det er en hovedrolle. Men det er sjelden det er så tydelig som her og i denne oppsetningen.

Vi er vant med å se Snekkersveenkara fremstilt som passelig enkle slosskjemper. -Men også slosskjemper kommer fra et sted og forklarer virkeligheten ut fra seg. Her fortelles også denne historien respektfullt -uten at det gjør Gunvors historie noe mindre av den grunn.

Detaljene og helheten

Detaljene – mangfoldet i historia- de forseggjorte kostymene. den gode lyden – de gode fremførelsene. Dett er en versjon eltet sammen av alle mange kilder: Originalverket (Prøysens roman fra 950), filmatiseringen fra 1952, musikal-manus fra 1963 og Finn Ludts sanger med Egil Monn Iversens harmoniseringer.

Mye solid å elte sammen av men ikke minst satt sammen med stødig hand.

Manus: Alf Prøysen og Asbjørm Toms.

Koreografi Ingrid Nøren Stenersen. Kampkoreaografi Inga-Live Kippersund- som også hadde regi, manusbearbeidelse , kostymer og visuelt konsept.

Scenografi: Peter Kippersund, Johanne M.K.Nesdal og Jonas Kippersund

På scenen: Karoline Amb, spiller Gunvor Smikkstugun, Knut Kippersund Nesdal spiller handelsbetjenet Roy, gardsgutt Birger, lillebror Jon og student fra Oslo. Johanne Margrethe Kippersund Nesdal spiller innejinte, Gunvors mor, Gustav Snekkersveen og student fra Oslo. Anne Bolette Stang Eng spiller lærer Brekkestøl, Eva Snekkersveen og tenestejinte Olaug. Ingrid Nøren Stenersen spiller Ingebjørg Smikkstad, tenestejinte Jenny, Valdemar Snekersveen og Arne Barnehjemmet. Jon Arne Arnseth spiller sveiser Hjalpmar, tenestejinte Minda, fru Smikkstad og lillebror Oskar. Andreas Dillerud Olsen spiller redaktør Gregersen, gardsgutt Martin, Teodor Snekkersveen og maleren. Anders Kippersund spiller dikter Lundjordet, Krestine Krokengen og Aksel Snekkersveen.

Musikk: Finn Ludt arrangert av musikals leder Eivind Strømstad. I orkesteret Eivind Strømstad (gitar), Ole Gjøstøl (tangenter), Morten Strypet (bass) og Mats Fjeld Lillehaug (trommer). Kormester er Knut Kippersund Nesdal. Peter Dalbakk hadde lyd.

Billetter: Hamar Teater: http://www.turnekompaniet.no/hamarteater/