Synger med glede!

Sunniva Eliassen, mezzosopran, i en samtale om musikk. Om alt.

Musikk -det er alt! 

Mezzosopranen Sunniva Eliassen sitter ved stuebordet hjemme i Harstad. Hun har nettopp fått spørsmålet Hva er musikk for deg? og tenker seg om. Med tydelig overbevisning kommer det: ‘’Det er jo alt! ‘’. Hun smiler med hele ansiktet og bruker hendene for å vise. Dette er helt klart et svar hun kan stå inne for og de neste timene deler hun noe av dette altet. I den grad det kan deles med ord. Om berusende følelser, om dansen mellom det komplekse og universelle, det tilgjengelige, det tidløse og polyfonien. Polyfonien! Om Bach og Bachfest Nord. Om musikken som når fram når ord ikke lengre er felles, og om musikken som fysisk opplevelse. Og mest av alt om en sterk overbevisning om at musikk er for alle bare folk får mulighet til å bli kjent med den.

Musikk handler om å lytte og ta inn. Det er et språket som alle kan forstå, sier hun og jeg fornemmer en tanke om inkluderende fellesskap. Det gjelder alle fra barn til eldre, -også de demente. Når en ikke kan kommunisere med ord, kan musikk fortsatt nå fram. Sunniva beskriver varmt hvordan det er å se demente våkne til, at noe hentes fram, mens musikken flyter ut i rommet. Det er sterkt å oppleve dette, sier hun.

Sangen er et språk som når (fram til) andre steder enn ord. Det er mer følelse i sang, og musikken spiller på følelsesregisteret, sier hun.  

Når Sunniva prater om dette, som kanskje ikke er mulig å prate om med ord, får jeg opp et bilde av at hun beskriver noe fysisk, og hun forklarer; Det (musikk) er opplevelsen av noe. Å synge en tekst, gir noe helt annet enn å lese den, spør jeg. Hun nikker bekreftende. Det tror jeg, sier hun ettertenksomt.

Å kommunisere med hjelpe av sang faller henne naturlig, og hun har tanker om dette, hva det er. Det er nødvendig å være tilstede her og nå når du synger. Denne tilstedeværelsen er essensiell. Du må være i det du skal formidle, sier hun. Hun snakker om tilstedeværelse og fokus, om det å synge sammen, om det å være i sangen og musikken som en del av det å være.

Du legger barnet til brystet og synger for det, sier hun og viser med bevegelser. Og det er dette det er snakk om: Å kjenne musikken, fysisk kjenne den og være i den, for også å dele den. Og likevel er det ikke nok å kjenne den, du må også se helheten- for musikken består av både deler og helhet.

Det kan like så som selve repertoaret, være settingen og stemningen som gjør det vanskelig. Det er det som oppstår her og nå. Musikken oppstår her og nå. Musikken er (også) hjelp til å være her og nå. Kontakten er essensiell.

Å få synge

oM FORMIDLDING

Det er mange år siden jeg første gang hørte fortellinger om henne som liten jente med en ubetinget sangglede. Å få synge, ja, det gjorde (og gjør) hun så gjerne! Musikk har alltid vært en del av livet, og det sies at jeg sang tidlig, ler hun. Ofte synger jeg uten å vite det, og mannen min sier at så lenge du synger, vet jeg det er som det skal.

Å synge det er en måte å gjennomleve, fordøye og uttrykke seg på. Det er vanskelig for meg å si noe annet uten å begrense det , sier Sunniva.

Sunniva prater engasjert om samspill med publikum, med med-musikere, rommet og sammenhengen det hele utspiller seg i. Det er aldri det samme, det er avhengig av hvem en spiller med og publikum. Det er levende og gir mening til yrket -og til livet. Øynene stråler når hun snakker om denne kontakte med publikum og samspillet med kolleger.

‘Det er ikke noe en gjør men noe som skjer’, sier hun.

Også rom og klang er viktig – for alle involverte, både for publikum men også for musikerne. Når lyden faller flatt ned, er det tungt. Akustikken må spille på lag.  Lyden må få bevege seg, Sunniva viser igjen med hendene. Det må være rom for bevegelse og ofte har kirkerom denne kvaliteten.

En velger repertoar en kan. Men det å synge, krever tilstedeværelse og det å være i nuet.  

Når vi ser på repertoaret hennes, er det liten tvil om at Bach har stor plass. Det er både Beethoven, Bernstein, Brahms, Brandmüller, Britten, Dvorak, Duruflé, Grieg, Haydn, Händel, Keiser, Kleiberg, Kverno, Langlais , Mahler, Mendelssohn, Monteverdi, Mozart, Pärt, Sanri, Saint Säens, Schubert, Schumann, Schütz, Sommero,  Spohr og Strozzi. Men det er også Buxtehude og ikke minst svært mye av JS Bach: Samtlige alt- solokantater, messer, Mattheuspasjonen, Johannespasjonen, Markuspasjonen, Juleoratoriet, magnifikat, kantater…

På nettsiden referer hun til omtale etter konsert med Juleoratoriet i Asker kirke (fra kulturell.no), Her fanger de noe av det særegne som hun har fortalt om:

“Sunniva Eliassen (mezzosopran) gjør en tydelig, men samtidig myk tolkning av sine partier. Hun har samme duvende bevegelse som koret i kropp og stemme, og hennes distinkte stemmekvalitet er interessant,- og rett og slett nydelig! Eliassen utstråler en vennlighet som passer teksten godt, og de av publikum som sitter nær nok, opplever en svært god kontakt mellom henne og dirigenten. Gjennom Juleoratoriets tre deler fremstår hun som svært helhetlig.”

Bachfest Nord

Festival

Musikken har alltid vært der

om ballast i livet og musikkglede

Sunniva er født i 1987 og har vokst opp på Finnsnes i det som i dag er Senja kommune. Jeg spør om begeistringen for Bach og musikk kommer hjemmefra. Hun forteller om en oppvekst hvor musikk hadde en sentral rolle. Vi sang mye, og mangt. Jeg har alltid suget, sier hun. Hun sang med uansett hva det var, og sier de hørte mye på musikk. Hun sang med uansett om det var Halvdan Sivertsen, Bremnes eller Bach. Det hun derimot undret seg over var at andre ikke sang med. Hun var ikke begynt på skolen da foreldrene tok henne med på Sivertsen konsert, lillesøster sov gjennom konserten, og selv sang hun med. Hvorfor er det bare jeg som synger, spurte hun forundret foreldrene.

Sunniva vokste opp som eldst av tre søstre; Sunniva, Ingvild og Åshild. Mor var sykepleier og far var kantor.

Sunniva ler når hun beskriver sin disponering for å havne med et ben godt plassert i barokken. Hun snakker om pappa som er musikeren, organisten og komponisten Ivar Jarle Eliassen. Han jobber nå som rådgiver for kirkemusikk i Nord Hålogaland og er levende opptatt av musikken og kulturen i kirken. Begeistringen for Bach har hun nok fått gratis derfra Han begynte sin musikalske reise på trøorgel og polyfonien hos Bach tiltalte han allerede som barn.

Sunniva siterer sin far (om Bach) »Det er så mange ting som skjer! »

Jeg var gjerne med pappa på jobb. Ei venninne har i ettertid kommentert fra en av disse turene, som gikk på kryss og tvers på Senja, i en grønn bil med røde dører, til kirkene i sognet, der jentene satt i baksetet: ‘’Og han far din som spilte Bach i bilen, på kassett!’’ Det var spesielt. Men ikke for Sunniva. For henne var det helt naturlig – det var jo musikk- og det var like naturlig om det var Bach eller Bremnes.

Hver søndag jobbet far -og familien var med. Ved foten av orgelet, på en liten kant, var det fast plass til de to eldste søstrene. Nært både musikken og pappa. Og det var aldri en gudstjenesten uten noe Bach. I løpet av årene ble det jo mye Bach. Hun sang også i barnekoret han drev – og selvsagt var det også litt Bach der. Alle monner drar!

Sunniva er som sagt opptatt av helhet og tilstedeværelse i sangen. Med alvor og ettertanke forteller hun om sin debut som bladlus. Hun var i tidlig tenårene og kunne ikke noter, men pappa trengte bladlus (note-blad-vender) til en konsert. Hun forteller: Han tenkte dette ville gå bra, sa han. men jeg husker jeg var nervøs og at jeg tenkte ‘dette må jeg venne meg til’.

Nå er hun selv mor til to små jenter – og eventyret om Bach (Minken Fossheim) er allerede av bøkene som leses med eldstejenta, og barna spør gjerne om å få høre på Mattheuspasjonen så de har allerede både kjennskap og forhold til musikk av Bach.

Barokk og samtidsmusikk

-hva er det med bach, egentlig?

Å velge barokken – som mange sier er vanskelig-  var aldri et spørsmål. Alle som har hørt Bach vet at musikken kan forstås teknisk- og kanskje også av og til presenteres slik. Men det er ikke der storheten ligger.

Det er det andre, det at musikken kommuniserer på følelsene, det er der hjertet ligger.  

Sunniva prater om studier som viser parallell mellom hjerterytmen og lydene et foster hører, og forutsigbarheten og rytmen i barokkmusikk. Musikken på den tiden, lå også litt lengre ned (1/2 tone ned) enn hvor dagens instrument ligger. Hun har hatt gleden av å synge sammen med musikere som spiller på instrument laget på den gamlemåten (hvor for eksempel strengene er laget av tarmer) både i Tyskland og med Nivalis Barokk og Barokkanerne i Norge. Men, og dette er viktig for henne å presisere, det må ikke begrense oss til å bruke musikken at en har moderne instrument. Bach selv brukte det han hadde tilgjengelig – det må vi også gjøre.

Det er noe ved barokken som berører oss menneskelig.

Stilistisk velger en det en kan – og etter hvert oppfordres en også til å gjøre et slikt valg. Men Bachs musikk er det fineste jeg får synge, sier hun og smiler med hele seg. Ja, det stiller krav til teknikk, men det gjør alle stiler. Sunniva smiler når hun prater om musikken som ligger hjertet nærmest. Egentlig visste hun det tidlig, at det var barokken, men det var ikke før hun kom til masterstudiet i Lübeck før hun endelig fikk fordype seg ytterligere i det. Etter en helt nødvendig terping og breddekompetanse, fikk hun endelig fordype seg i det vakreste. Det er en kode å knekke, og på langt nær slik at en må kunne alt av JSB’s verk, men når du kan mye av dette, og du knekker koden, da er det det fineste :

»Det fineste som kan synges», Sunniva om det å få synge Bach. 

Hun snakker om musikken, det tekniske som parenteser hun tar alvorlig, men først og fremst det som har med opplevelse, tilstedeværelse og kommunikasjon å gjøre.

Samtidsmusikk er også et av Sunnivas fordypningsområder- Hun forklarer: Mens barokken kan være forutsigbar på hvor den ender, er det noe av det fascinerende ved samtidsmusikk at den står friere til å gå hvor den vil. Noe av det som er med denne musikken er hvordan klanger kan oppstå. Samtidig er det fascinerende å se hva den bærer med seg av avtrykk fra tidligere perioder – hvilke fragmenter fra annet den tar med seg. Det er spennende når jeg ikke har hørt det tidligere, -det å oppdage noe nytt. Det er også viktig at det skrives musikk også i dag. Hun sier:

»Felles – både med barokk med samtidsmusikken, for meg, er nok at min tilnærming er opplevelsen som skjer i nuet.»    .

Om Bach, egenlevd liv og det å knekke koden. Han må ha kunnet noe få kan, sier hun når hun skal forklare meg Bach. Hun fortsetter: Han når fram med noe annet enn ord alene kan, og du kan bli religiøs av å høre musikken hans. Det er som oftest samme tekstene som du kan finne i Bibelen som følger musikken hans, men det blir jo noe helt annet. Bach hadde en egen evne til å gi liv til dette, til pasjonens historie. Det kan være at dette har sammenheng med at han ikke hadde et enkelt liv, han ble enkemann to ganger og mistet halvparten av barna før de var året gammel. Om det er egenlevd liv og følelser som kommer til uttrykk, så kan det kanskje forklare at folk kjenne seg igjen.  Mye av musikken til Bach er religiøs (med religiøs tekst), og han kalles gjerne den 5. evangelist. Men da er det jo veldig interessant at land med andre religioner tar han så sterkt til seg: Musikken hans er slitesterk. Du kan høre den flere ganger. Igjen og igjen. Du kan oppleve den igjen og igjen.

Det er melodien, noe universelt og det er autentisk musikk, sier hun når hun forklarer Bachs musikk. Hun fortsetter: Det han har gjort er veldig ekte. Og polyfonien! Hun stråler begeistret når hun sier ordet polyfoni:

Det er intellektuelt, komplekst og jo mer du bruker den, jo bedre blir den- polyfonien! Det er stemmer som spilles samtidig og går over i hverandre. Det er kompleksitet, det er fuger og følelser!

En får tilgang til noe som er større enn en selv, sier hun

Bach ble kritisert for å lage musikk for de få, kirkelig musikk, forteller hun, og en dag troppet han opp på en pub med musikere på slep, og kaffe-kantaten fikk sin urframføring.  Det er kanskje ikke mange populærmusikalske representanter for Bach, men Sunniva nevner Andres Scholl (tysk sanger, født 1967) og The Swingle Singers (britisk a-capella-gruppe etbl 1962 ).

You Tube: The Swingle Singers https://www.youtube.com/watch?v=gi0CdBRFliM

You Tube: Andres Scholl: https://www.youtube.com/watch?v=ENFo_QOyiRA

Tromsø og Tyskland, Norge og Verden

om muligheter, likt, ulikt og ikke minst om forankring

Jeg var så heldig å få komme til Tyskland, forteller Sunniva. Berit Norbakken (sopran) kom tilbake til Tromsø etter å ha vært i Karlsruhe og via henne fikk Sunniva kontakt med professor Hampe. Etter tre år ved UiT, ønsket hun å utvide repertoaret. Tilfeldigheten skulle ha det til at Hampe flyttet fra Karlsruhe til Lübeck før Sunniva kom seg av sted. Og det var jo enda mer klaff. Lübeck, hvor selveste Buxtehude hadde hatt sitt sete, organisten selveste JS Bach hadde travet 350 km gjennom Tyskland for å høre. Her fikk hun ikke bare være solist, men også være en del av et ensemble. Parallelt med dette tok hun videreutdanning Barock Vokal i Mainz.

Det ble fem år i Tyskland, før hun flyttet tilbake til Norge og etablerte seg med mann og barn. Jeg er hjemmekjær, sier hun. Samtidig var planen å gjenoppta reisevirksomhet, konserter i Tyskland, etter andre mammapermisjonen våren 2020. Så kom pandemien og planene måtte gjøres om.

Sunniva snakker varmt om hvor levende musikken til Bach lever i tysk kulturliv. Det er noe folk har et forhold til – noe de kjenner – som selv barnekor kan synge utenat. Hun forteller om tradisjonen med oppsetning av Johannespasjonen hver langfredag, hvor barnekor ganske raskt lot notearkene falle – og kunne gi seg hen til musikken. Selvsagt var det en fordel for dem at tekste var på morsmålet, men likevel. Det har utvilsomt vært fint å få ta del av denne delen av kulturliv og kulturtradisjon i Tyskland.

Den unge familien har nå landet i Harstad etter en liten Norgesreise fra Skien i sør til Alta i nord. Jeg kan jo bo hvor som helst, så det er mannen min sin jobb som bestemmer, sier hun og fortsetter; Og i Harstad har jeg også familie nært. For selv om det var en annen tradisjon for barokk og musikk der, var det andre ting ved Norge som fristet når egen familie skulle etableres. Hun fortsetter med et smil: Det er jo en fordel med å etablere seg i Harstad at det ikke er så stor konkurranse om jobbene. Byen er festspill-byen i Nord (Festspillene i Harstad) og spesielt Hærens Musikkorps er viktig. Men kanskje er hun alene om å være klassisk frilands sanger i området? Sunniva sier at hun ser viktigheten av å jobbe lokalt.

Gleden, sorgen og livet

om musikk i alle livets faserv og ikke minst tilgjengelighet

Sunniva forteller om det å digge musikk om en ung tilhører på omlag tre år, ved en av konsertene i Harstadserien denne våren, som stod der og digget, danset og beveget seg til musikken. Det er bare å gjøre det tilgjengelig, så er opplevelsen også tilgjengelig, sier hun. Det er lett å forstå at hun har en hensikt med at vi skal ha kjennskap til musikken og få mulighet til å knekke koden – og at hun ser viktigheten av å gi musikk til folk.  

Som nevnt innledningsvis, er hun opptatt av hva det kan gjøre å synge for demente. Om tilgjengeligheten musikken gir. Musikk som kommunikasjon har enorme muligheter, sier hun. Hun forteller om hvordan familien selv har brukt musikk som kontakt og fellesskap også ved dødens dør, og hvor viktig det er for hjelp til kontakt og kommunikasjon når en ikke lengre kan prate sammen.

Musikk er handgripelig og berører det ekte. Musikk knyttes til livserfaring gjennom hele livet.  Det er viktig å huske på dette, og at vi derfor også har ulikt forhold til musikk som er personlig knyttet til livserfaringene våre.

Harstadserien

og plan om både finland, tyskland og juleoratorie

Pandemien satte stopper for det som var planlagt, men har også gitt noe muligheter. Mindre oppdrag, men mer gründerarbeid både med etableringen av Bachfest Nord og Harstadserien. Hun viser til kolleger i Tyskland som har startet Musiklieferdienst (Musikkleveringstjeneste) i Frankfurt hvor de tilbyr private konserter om så i trappeoppganger, og om faren som er opptatt av musikkens mulighet nå i koronaens tid, også gjennom orgelmusikk, og har gått i gang med Tid for Bach. Bach for 10.

I Harstadserien arrangerer hun månedlig konsert (bortsett fra i juli). Det er konserter med profesjonelle musikere innen klassisk tradisjon. Sted er Kanebogen kirke i Harstad og det er en time på kveldstid.

Hun tar også imot sangelever (se hjemmesiden). Til sommeren blir det forhåpentligvis samtidsmusikkonsert i Vanda (utenfor Helseinfors) og i desember står allerede Juleoratoriet på repertoaret.

www.harstadserien.no

Ettertanke

Sunniva er ikke den som selger seg selv på noen påtrengende måte. Hun er vennlig og imøtekommende, lyttende og åpen og villig til å lete etter svar. Forklarer tålmodig slik at jeg skal kunne forstå – bruker sin kunnskap og erfaring – og lar meg forstå at noe av det viktigste er opplevelsen. Opplevelsen. At sang ikke bare er sang – det er noe større. Det er som hun sier ‘alt’.

Iveren etter å gjøre musikk tilgjengelig, viljen til å terpe og øve inn teknikk. evnen til å være i nuet og se etter helhet og ikke minst mot til å være ærlig om opplevelsen som det viktige, er imponerende. Takk for samtalen!

Sunniva Håkestad Eliassen er en sanger det blir spennende å følge med videre!