Det er så mye som skjer i verden. Det er sommer, det er krig, kanskje årets varmeste kveld og covid slipper tak. Det klines to rader foran meg, SAS har ikke fått meg dit jeg skal, eller kanskje har de akkurat det? Kanskje er det en magisk mening bak det hele. Vi er 30 personer som har funnet ut at dette er dagen å gå på teater -for å se Tangokongen før han fyker av sted til Finland.

Sted: Hamar Teater med Jonas Kippersund (manusforfatter) og Eivind Strømstad, 20. juli 2022.

Først og fremst blir jeg begeistret. Så sniker det seg inn, det gode spørsmålet: Hva var dette, egentligen?

Tekst: Elisabeth Klæbo Reitan Foto (pressefoto Hamar Teater): Jonas Jeremias Tomter

På sedvanlig vis klarer teateret igjen å sette opp et stykke hvor lag på lag med tekst og andre uttrykk, er fint pakket inn i humor og humør. Det er bare å følge med. ‘Sånn har det blitt’ (uttrykk fra forestillingen)

På scenen to personer, en stol og en gitar. En gitarist og en forteller. I teksten brukes fritt fragmenter fra kjent scenekunst – som Peer Gynt, som musical, som.. og det fungerer. Vi gjenkjenner, og slapper av, uten at det blir parodi. Det gir det ekstra puffet som gode virkemiddel kan gi.

Barnebursdag, hentekaffe og psykedeliske muffins. Livet.

Vi både begynner og slutter i hverdagen, i denne fine lille byen ved Mjøsa, med rammene rundt fenomenet hentekaffe i en barnebursdag. Men mellom start og slutt er selve historien, opplevelsen. Sjøreisen. ‘Korsningen med Cinderella’ som finlandssvenskene ville kalt det. Om de da ikke hadde brukt sine sedvanlige knappe, med svært så presise ord, og rett og slett kalt det om livet, elämä!

Grenser tøyes noe ufrivillig, opplevelsen av fremmedhet er sterkt nærværende (litt som Alice adventure in Wonderland), veiviseren er av til ikke den en skal stole på for også denne drives av sitt eget, det er kamper som kjempes, minner som forsvinner og en forstår at en selv sitter fast i det som var før sjøreisen startet . Følelsesliv danser i en berg-og dalbane mellom ro og kaos. Av og til blir en dårlig. Og når en komme ut av det er en både rørt og rystet, klokere og tydeligere enn noen gang. At det har vært en indre reise er uten tvil sant, spørsmålet er likevel om det har vært mer enn som så.

Så, hva var det egentligen? Et Gynsk bukkeritt, blant annet.

Jeg har ikke lyst å fortelle deg alt om hva som skjer, for jeg vil at du selv skal få oppleve dette Gyntske bukkerittet.

Det er gjenkjennende vondt men mest morsomt, i retrospekt. Du trenger ikke kjenne Finland for å forstå, men dersom du vet litt om folket der vil mange av referansene få deg til å trekke på smilebåndet. Har du vært bortenfor gården eller blokka der du er vokst opp, har du drukket når du ikke kanskje egentlig tenkte du skulle det, har du latt deg rive med, har du en eneste liten dragning mot noe som er godt men ikke bra… Ja, da er du en av oss som har vært -og kanskje er – på en slik sjøreise vi får være med på i stykket. Et moderne Gyntsk bukkeritt, rett og slett, med ens indre tangokonge som rytter.

Men, alt er mulig og som det sies i stykket: Selv om gamle menn er fulle og deprimerte, betyr det ikke at de har noe å komme med.

Jeg har hatt billett til forestillingen tidligere (den hadde premiere våren 2021), men ikke kommet meg av sted før nå. Jeg er så fornøyd med endelig å lykkes! Nå er det kanskje din tur?

Åland (Mariehamn) Teater Gården

tirsdag 26. og onsdag 27. juli 2022

klokken 19 begge dagene.

Så – finlendere og Ålendinger spesielt, grip sjansen siste uke i juli når Kippersund og Strømstad besøker Mariehamn med Tangokongen.

Litt om rammene de kommer fra – med scenekunstnere over, under, framfor og bakenfor. Dette er profesjonelle folk som vet hva de holder på med. Leser du intervju med Jonas søster (Inga Live Kippersund) så får du et ørlite bilde av teater-universet de har vokst opp med og driver https://www.kulturogfestivalmagasinet.no/2020/08/21/larger-than-life/aretater.no

Klikk deg gjerne inn på lenken til www.hamarteater.no og Turnékompaniet og ikke minst https://www.sommerteater.com/ så får også et lite innblikk.