Hun kaller seg ikke konspirasjonsteoretiker, heller sannhetssøker

Sted: DIGS. Arrangement: Stockmanndagene i Trondheim, 26.09.2026

Samtale mellom Christine Rehn Jensen, Asbjørn Dyrendal og Elise Farstad Djupedal.

Tekst og foto: Elisabeth Klæbo Reitan

Det innledende sitat er Rehn Jensens svar på hva moren kaller seg.

Elise Farstad Djupedal, Christine Rehn Jensen og Asbjørn Dyrendal

»Konspirasjonsteorier og desinformasjon fører til mistillit til både medier, myndigheter og vitenskap – og kan i ytterste konsekvens utarte til vold. «Som datter har jeg fått et unikt innblikk i livet og tankene til en norsk konspirasjonsteoretiker. Som journalist føler jeg på et ansvar for at denne innsikten blir delt», skriver forfatteren.»  (kilde Stockmanndagenens nettside/program)

Det var en fint arrangement i en god blanding mellom det nære og personlig sammen med teoretisk kunnskap om fenomenet. Det står respekt av å tematisere dette vonde, vanskelige tema på denne måten.

Christine Rehn Jensen har personlig erfaring med en nær slektning som hun definerer som konspirasjonsteoretiker. Hun har også studert fenomenet blant annet ved å gå under cover inn i konspirasjonsgrupper på nett. Hun retter fokus på sosiale, psykologiske og kulturelle krefter i prosessen at vanlige folk blir konspirasjonsteoretikere. Rehn Jensen er også journalist.

Rehn Jensen forteller at da moren leste manuset til boken hennes Mamma er konspirasjonsteoretiker sa hun: ‘Du skriver så pent om meg’, samtidig uttrykte moren bekymring for henne, forfatteren: Hvor pinlig det vil bli for henne, Christine. At hun hadde fått med meg mye,  men at det er med feil fortegn.

Her er vi i kjernen på mye som ble sagt om rammer som gjør at konspirasjonsteorier får fotfeste, om hvorfor det er så vanskelig å komme ut av tankegangen og identiteten samt konsekvensene. Det er et verdensbilde det er vanskelig å komme ut av. 

Det begynte med helsevalg og naturvern

Rehn Jensen sier hun har tenkt om hun kunne stoppet morens prosess inn i konspirasjonsteoriene, om sier at hun har tenkt at kanskje kunne gjort noe dersom hun hadde fanget det opp når det startet. Men det er ikke lett å vite når det gikk over fra helsevalg og naturvern til konspirasjonsteori. Det sprer seg så raskt, sier hun.

Asbjørn Dyrendal som er professor i religionsvitenskap ved NTNU, og er forfatter av flere bøker om konspirasjonsteori, fyller inn. Det er vanskelig å få folk til å skifte oppfatning når du først har laget deg et verdensbilde. Du  må du være motivert for å forlate det helt eller delvis og finne andre fellesskap over tid.

De snakker om det å så frø, at det å oppleve motstand i den gruppen en identifiserer seg med kan medvirke til at en reorienterer seg. Rehn Jensen forteller at hun gjentatte ganger tenker at nå, denne gangen skal jeg nå fram – og da spesielt etter at det har vært en stund uten kontakt. Men det har ikke skjedd. Hun når ikke fram. Og på den andre siden har hun moren som håper på det samme, at hun (Christine) skal skal forstå som moren gjør.

Det skremte meg at det var så få ex-konspirasjonsteoretikere og ingen i Norge (Rehn Jensen)

Det kommer spørsmål om det er mer utbredt nå med algoritmer (ekkokammer) og internett. Det er hurtigere omløp, synligere og annerledes enn før. Men først og fremst større oppmerksomhet på fenomenet. 

Andre spør om de som hører til i nettverkene møtes fysisk, eller om alt skjer på nett. Jo, forteller de, det arrangeres også fysiske møter.

Det tematiseres om det går fra holdning til handling, og Dyrendal forklarer at det er forskjell på holdnings – og handlings radikalisering. Det er også noen som begynner med handling og fortsetter med forklaring i etterkant. De snakker om apokalyptisk tekning, og de snakker om friborgere. Friborgere som definerer seg som verdensborgere løsrevet fra nasjoner, lover og regler. Mennesker som tar sjanser, setter seg i gjeld og får lønnstrekk fordi snart skjer det uansett og da betyr det ikke noe uansett.

Ikke minst kan man bli syk av det

Det spørres om det er en korrelasjon mellom dårlig psykisk helse og konspirasjonsteorier. Heller ikke her er det to streker under svaret, selv om det kan være sammenheng med kognitiv svekkelse og tilbøyelighet til å tro på spesifikke konsept. Ensomhet er også en faktor. Men det er ‘vanlige mennesker’. Rehn Jensen klarner stemmer og sier: Men ikke minst kan man bli syk av det. Det kan skape negative følelser og situasjoner som gjør at en blir alene fordi det er vondt å vanskelig å være sammen med folk som ikke tror som seg selv. Og dermed bli værende alene julaften, i bursdager… for å beskytte seg for den smerten.

De psykotiske mekanismene er ikke like for alle, noe sklir veldig fort inn i det. På samme måte som det er ikke det samme som skjer med alle, så er det ikke en løsning som passer alle.

Hva er det som skjer?

Dyrendal forteller at det gjerne knyttes til krise som covid-pandemien var. Vi liker at ting kan forklares med vilje. Det må være noe ordentlig bakom og ikke tilfeldige mutasjoner. Verden skal være rettferdig og ryddig. Når et idealistisk verdensbilde er blitt tråkket på trenger en å vite hvem som står bak. – Det vil alltid være noen som skylder på jøder, muslimer, trans eller regjeringer. 

Bøker: